Fredag 21.02.20 ble Marit Solum og jeg «fraktet» til Kristiansand med fire store bager, én liten, samt en plastpose med store mengder «nødvendighetsartikler» og sokker, luer, skjerf, ullundertøy, pyjamaser m.m. til mulige ofre for menneskehandel. 

Dette leverte vi til en svært takknemlig spesialsykepleier/sexolog Liv Bente Sunde, som leder Prostitusjonstiltaket i Kristiansand. Hun er så utrolig glad for støtten. Som vanlig hadde vi med kort, som viste at dette var gaver «fra kvinne til kvinne» eller som et kort sa: «Girls support girls». Gavene fra oss er viktige, men hilsenen som viser at noen ser dem, er også særdeles viktig!

Siden dette var Marits første besøk på Prostitusjonstiltaket orienterte Liv Bente om hva hennes jobb går ut på og fortalte at etter at Kristiansand bystyre fikk rapporten: «Kjøp, salg og bytte av seksuelle tjenester - En situasjonsbeskrivelse av prostitusjon i Kristiansand" (høst 2017/vår 2018), har en ny aktør kommet inn og jobber på feltet. På tross av det formidable omfanget av prostitusjon i byen, valgte politikerne å IKKE øke Liv Bentes stilling (20 %). Da vi i menneskehandel-gruppen fikk vite dette, ble vi ganske sjokkert.

Liv Bente jobber fortsatt med de prostituerte og rusmisbrukere, slik hun har gjort i 15(!) år, men hun oppsøker ikke lenger miljøet på gata. Hun samarbeider med kriminalitetsforebyggende koordinator i kommunen (Johanne Marie Benitez Nilsen), menneskehandel-gruppen i Agder politidistrikt, RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, v/Pernille Lavoll Baade), akuttmottaket på sykehuset, Shalam Women o.a. 

Pga. mange store overgrepssaker mot barn, også via nett, har politidistriktet måtte sette inn mye ressurser til å etterforske disse, og det har ikke vært mye fokus på prostitusjon og menneskehandel. (Et par menn får i disse dager forvaringsdommer på 10 - 11 år).

Vi snakket en del om ulike felt hvor mennesker blir utnyttet og Marit viste til utnyttelse av forskere fra Kina, Pakistan og Etiopia innen akademia i Sverige hvor hun har jobbet. Der (og i en del andre land) har det vært mulig å betale enkeltforskere opp til 60 % lavere lønn (dette er heldigvis ikke mulig i Norge). Poenget er jo å «løfte frem» mennesker fra fattige land, i stedet utnyttes de og deres ressurser. Skremmende! 

Shalam Women tar seg av den «oppsøkende virksomheten», både på gata og de som annonserer på realescort.eu og andre nettsteder, som tilbyr seksuelle tjenester. Realescort.eu drives av et tysk firma over en tysk server. Det er derfor ikke enkelt å vite hvem som rykker inn annonser.

Vi tok med et par plastposer med toalettartikler, sokker m.m. og spaserte sammen med Liv Bente til Shalams prosjekt «Haven» i Kirkegaten. Der ble vi tatt imot av to flotte damer: Karoline Kuehl og Maria Jakobsen. 

Karoline har jobbet frivillig for kvinner på bordell i Australia og med barn i flyktningeleirer i Hellas m.m. Nå studerer hun til sosionom ved UiA ved siden av prosjektleder-jobben for Shalam. Hun underviser også, bl.a. ved Kristiansand Folkehøgskole som drives av Frikirken. Det viste seg at hun hadde vært på vårt seminar med Menneskehandel-gruppen i Agder politidistrikt i 2017, fått med seg «Til salgs Mariana 15 år» av Iana Matei og sett «Valgt det..» på UiA! 

Maria har jobbet flere steder mot prostitusjons- og rusmiljø, bl.a. syv år i Oslo ved Marita-stiftelsen, på nattkafé og med nigerianske prostituerte. 

Shalam er en kristen stiftelse, som driver ulike former for hjelpearbeid. Shalam Women er et prosjekt retter mot kvinner med prostitusjonserfaring. Det startet da det ble bekreftet at det i Kristiansand er et stort behov for et tilbud til disse kvinnene. Dette er et lavterskeltilbud som driver oppsøkende arbeid på gateplan hvor de stifter kontakt med jentene de møter. De deler ut informasjon om hvordan kvinnene kan kontakte dem dersom de ønsker det. Haven er et et sted som skal være en «safe haven» hvor jentene kan komme for å få noe å spise og drikke, hvor det er mulig å få hygieneartikler, klær og annet de trenger. De gir mulighet for samtale dersom jentene har behov for det. Tiltaket finansieres med støtte fra Justis- og beredskapsdepartementets midler til tiltak mot prostitusjon og menneskehandel og kr 200 000 fra Kristiansand kommune, og må årlig søke om ny bevilgning. 

Karoline og Maria startet med å jobbe på gateplan, men har fra mars 2019 også fått med damer som jobber fra hus/leiligheter og hoteller, på det såkalte «innemarkedet». De er også med på nettverkssamlinger lokalt, samtidig som de bygger kontakter nasjonalt og internasjonalt. Spesielt kvinnene på innemarkedet drar/sendes landet rundt og også ut av landet. Karoline og Maria informerer også om tilsvarende trygge miljøer andre steder i Norge og i utlandet. Karoline nevnte Italia, Spania, Nederland, Hellas og Budapest i Ungarn som «shelter» de samarbeider med.

Nigerianske og noen østeuropeiske kvinner har lenge jobbet på gata i Kristiansand. I starten ble flere utsendt, fordi politi, som oppsøkte dem, spurte dem «Hvor mye penger har du?» De svarte at de ikke hadde penger. Man må ha midler til eget opphold for å få bli, og noen ble da utestengt i 2 år. Blant de nigerianske er det alltid minst en som har vært her tidligere som er med i gruppen, en «mamma». Dette er eldre kvinner enn de som er på innemarkedet. 

Wergelandsparken og toalettene der har vært området for gateprostitusjon. Her kunne man observere brukt utstyr ved buskene og på toalettene i parken. Nå er det færre busker å gå bak der……..

Det er ikke alltid lett å komme i samtale med kvinner på gatehjørner som venter på kunder, men gradvis har kvinnene fått tillit til dem som har kommet med invitasjon og informasjon. 

Da de startet, hadde de åpent på kvelden, men da jobber de fleste. Ergo fant de frem til at det var bedre å invitere på frokost/lunsj fra kl. 12-15. De inviterer kvinnene to dager i uken, mandager og onsdager - en dag for kvinnene som jobber «ute» og en dag for de som jobber på innemarkedet. De etablerer kontakt ved å sende SMS til telefonnumrene som oppgis på nettsidene. Det er forskjellig hvor lenge kvinnene oppholder seg i byen før de drar/sendes videre, og det har ingen hensikt å invitere damer fra denne gruppen lang tid i forveien! I gjennomsnitt inviterer de 35-40 per uke, og Maria påpeker: «Vi når garantert ikke ut til alle jentene fordi det ofte er andre som styrer meldingene som kommer inn – og kvinnenes avtaler». De regner med at ca. halvparten ikke mottar invitasjonene, men også at noen ikke vil – eller får lov til å gå. De har opplevd at kvinner kjøres i bil til kaféen og  at en mann sitter i bilen og venter. Dette er trolig bakmenn. I det året som snart har gått siden de startet å jobbe mot dette feltet, har «jungeltelegrafen» begynt å virke, og damene forteller hverandre om tilbudet. Det har også hendt at de får svar med takk på sin SMS. Vi fikk bekreftet det politiet har sagt siden vi i klubben startet vårt prosjekt med hjelp til mulige ofre og bevisstgjøring om menneskehandel til prostitusjon i vår region: Dette er organisert. Annonser er på engelsk og iblant norsk, språk de færreste av kvinnene behersker. 

De som kommer er ofte usikre og tror de må «gi» noe, vise ID-papirer osv., og blir overrasket over at de ikke trenger å identifisere seg og kan være anonyme. Her står trygghet i sentrum. Shalam er en religiøs stiftelse, men mitt inntrykk var at kvinnene ble møtt med omsorg. De kan være seg selv. Mange åpner seg og forteller sin historie, føler seg trygge, blir sett i et kvinnefellesskap. Jeg regner med at HVIS kvinner gir uttrykk for at de ønsker å bli bedt for, eller vil be samme med dem, skjer det. Men her er ikke noe press. De tar også imot transpersoner med kvinneuttrykk, men ikke menn. 

Jeg ble veldig imponert over prosjektet, innsatsen og holdningene til Karoline og Maria. Det enkelte menneske de møter står i sentrum, og de er opptatt av menneskeverd. Dette er et prosjekt vi må støtte videre!

De hadde en del veldig pent, kvalitets yttertøy hengende, som kvinnene kan få. De er som alle andre, liker å være velkledde og fine. Vi spurte hva de trengte og fikk beskjed om at kvinnene også trengte sko: FLATE sko, spasersko og joggesko . Marit foreslo at vi også kunne se om vi hadde smykker o.l. liggende, som vi ikke bruker. 

Vi avsluttet med å drøfte muligheten for å få «Valgt det..» på «turné» til Sørlandet. Det viste seg at Marias bror underviser ved Ansgarskolen, som IKKE ønsket å ta imot forestillingen da de fikk tilbud i fjor. Karoline mente dette var noe for Kristiansand Folkehøgskole, for eksempel som et lørdagsseminar, og på UiA visste hun at hennes foreleser ønsket forestillingen tilbake. Vi er alle opptatt av å vekke og bevisstgjøre flere politikere, og drøftet mulighet for forestilling og seminar på «Kilden», hvor flere av de som jobber med feltet kan orientere og politikere kan utfordres til å ha innlegg. Ellers tror vi Agder folkehøgskole og bibelskolen i Grimstad kan med nye kull elever vil ta imot tilbudet igjen. 

Jeg lovet å ta kontakt med Beathe og sjekker muligheter, og vi følger alle opp våre kontakter!

Det var to fornøyde soroptimister som takket for en meningsfull og kjempeinteressant dag.

Eva Wiksén Næser